Hva står det i servicerapporten?
Rapporten er ikke en kvittering. Den er det eneste stedet hvor pumpens tilstand er nedfelt skriftlig, og den er derfor det neste teknikeren, byggherren og forsikringsselskapet deres vil lese.
Hvert kontrollpunkt tildeles én av fire statuser:
- Kontrollert og i orden – punktet er gjennomgått uten merknader
- Ikke relevant – punktet finnes ikke eller kan ikke kontrolleres på den aktuelle modellen, f.eks. et lukket oljekammer
- Utskiftet – delen ble skiftet ut under besøket
- Feil – det er oppdaget noe som krever tiltak
I tillegg kommer grunnleggende data om pumpen, målte verdier, bilder fra gjennomgangen samt dato og signatur.
Verdien ligger ikke i den enkelte rapporten. Den ligger i rekken av dem. En pumpe hvis isolasjonsmotstand har sunket jevnt over tre inspeksjoner, utgjør et annet problem enn en pumpe som holder seg stabil – og dette kan man bare se hvis rapportene kan sammenlignes.
Må pumpen alltid tas opp?
Ved en fullstendig service: ja. Impeller, slitasjeringer, pumpehus, kabelgjennomføring og løftekjede kan ikke vurderes mens pumpen befinner seg nede i væsken.
Det kan imidlertid avtales enklere tilsyn mellom de fullstendige gjennomgangene, der drift, styring, nivåer og alarmer kontrolleres uten at pumpen heises opp. Dette er en rimeligere og raskere kontroll, og for enkelte anlegg er denne kombinasjonen fornuftig: løpende tilsyn i løpet av året og én grundig årlig gjennomgang der pumpen tas opp.
Men disse to tingene må ikke forveksles. En tilstandskontroll avdekker driftsfeil. En serviceundersøkelse avdekker slitasje. Velger man tilstandskontrollen fordi den er enklest, oppdages slitasjen først når kapasiteten er borte.
Omfang og intervall bør fastsettes på grunnlag av:
- Pumpetype og installasjon
- Mediet som pumpen håndterer
- Driftstimer og belastning
- Konsekvensene av et driftsstans
- Tidligere feil og reparasjoner
- Deres egne krav til dokumentasjon
Hva er annerledes med tørrmonterte pumper?
Gjennomgangen ovenfor omhandler en dykpumpe i en brønn eller en pumpestasjon, fordi dette er den vanligste oppstillingen innen avløpsvann og drenering.
Uansett om pumpen er en tørrmontert avløpspumpe, en sentrifugalpumpe på fundament eller en prosesspumpe, faller punktene om føringsrør, fotstykke og løftekjede bort. I stedet kommer andre til: innretting mellom motor og pumpe, koblingens tilstand, lagre og lagertemperatur, akseltetning eller pakkboks, vibrasjonsnivå samt tilstanden til sugeledningen og eventuell fotventil.
Logikken er den samme: først funksjonstest, deretter mekanisk gjennomgang, så elektrisk og styringssystem, og til slutt dokumentasjon.
Hvor ofte bør det gjennomføres en tilstandskontroll?
Intervallet fastsettes ut fra gjennomsnitt, driftstimer og hvor kritisk pumpen er – ikke ut fra en standardmal. En årlig service er et vanlig utgangspunkt, men det er nettopp et utgangspunkt, ikke et fasitsvar.
Rent vann og lett avløpsvann, moderat drift
Her er det vanligvis tilstrekkelig med en årlig gjennomgang. Det viktigste er at den faktisk blir utført, og at rapporten kan sammenlignes med fjorårets.
Avløpsvann med høyt fettinnhold eller høyt fiberinnhold
Avleiringer og tilstopping bestemmer intervallene. Her handler service like mye om å fjerne det som har samlet seg, som om å måle slitasjen på pumpen.
Slurry, sand og slipende medier
Slitasjen på impelleren og slitasjeringene skjer betydelig raskere. Det er typisk i slike tilfeller at hyppigere vedlikehold betaler seg direkte gjennom redusert energiforbruk og økt kapasitet.
Kontinuerlig drift eller kritisk funksjon
Driftstimer er et bedre utgangspunkt enn kalenderen. Ved kritisk drift bør intervallet dessuten vurderes i sammenheng med om det finnes en reservepumpe eller mulighet til å låne en pumpe.
Anlegg med overvåking
Hvis pumpen er koblet til nivåsensorer, alarmer og SRO, kan vedlikeholdet endres fra å være kalenderstyrt til å være tilstandsstyrt. Inspeksjonen forsvinner ikke – men den kan planlegges ut fra hva dataene viser, i stedet for ut fra når den sist ble utført.
